Varsel om Ekstraordinært årsmøte - radiatormålere

Postet av 0600 Hoff Terrasse Sameie den 12. Aug 2025

Styret vil kalle inn til ekstraordinært årsmøte i begynnelsen av september så vi forhåpentligvis får på plass radiatormålere hos oss. Eksakt sted og dato kommer i eget skriv fra OBF 

Under finner dere informasjon rundt det vi skal stemme over på møtet.

Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet så svarer vi opp så godt vi kan. 


Radiatormålere HTS

Styret har i tråd med tidligere års godkjennelse fra generalforsamling, innhentet tilbud på løsninger for varmemåling i sameiet. Forbruket i snitt ligger på ca 2.8GWh (gigawattimer = 1.000.000 kilowattimer) de siste fire årene, med en gjennomsnittlig kostnad for sameiet på 3.9MNok. Formålet med varmemåling er mer rettferdig kostnadsfordeling og redusert forbruk. Dette er også noe meglere etterspør og som pekes på som negativt å ikke ha i en salgssituasjon.

Av disse 2.8GWh er ca. 20-25% forbruk i forbindelse med oppvarming av tappevann. Grunnet store variasjoner i baderomsløsninger, er det vurdert som uhensiktsmessig (for inngripende og dyrt) å etablere måling av varmt tappevann. 

Da står vi igjen med de resterende 75%, eller ca. 2.13 GWh som brukes til romoppvarming. I dag fordeles denne kostnaden basert på leilighetsstørrelse, uavhengig av faktisk forbruk i leiligheten. Her er det naturlig at det er store variasjoner i forbruk, ettersom hver enkelt har en egen temperaturpreferanse og ulike antall yttervegger. I tilsvarende boligsameier som oss, er det ikke normalt at det estimeres at 20-25% av forbrukere står for 50% av forbruket. Det betyr i praksis at de som har det greit med 20gr inne, i dag må bære deler av kostnaden de som foretrekker 23gr inne forårsaker. 

I markedet i dag er det flere leverandører som tilbyr radiatormålere som en erstatning for brøkfordeling. Blant disse er Techem, Ista og Lyse de største. Styret har innhentet tilbud fra Techem og Ista, men latt være å gå videre med Lyse med bakgrunn i artikler om faktureringsproblemer m.m. (enkelt forklart, dårlige referanser).

Løsningene Techem og Ista tilbyr er omtrentlig identiske, og består av en liten enhet pr. radiator som beregner et forholdstall. Dette er altså IKKE en måler som gir en kWh-verdi, men beregner din andel av totalen. Denne andelen brukes så i en årlig avregning (kan gjøres oftere, men koster mer), hvor man enten vil få tilbake penger, eller en tilleggsregning med bakgrunn i eget forbruk. Dersom noen har innkasset radiator, vil det være en delt løsning med to sensorer. Der det er installert gulvvarme, vil det bli montert en energimåler i fordelerskapet.

Med bakgrunn i de tilbudene vi har mottatt, er styrets vurdering at Ista leverer et noe bedre og ryddigere tilbud enn Techem. Teknologien er relativt lik, så det er i hovedsak pris og ryddighet i tilbudsprosessen som har vært utslagsgivende. Begge leverandørene tilbyr en finansieringsløsning over 10 år, samt en direktekjøpsavtale hvor man kjøper ut utstyret med en gang.

Styret har vurdert at finansieringsløsningen er det gunstigste, ettersom direktekjøp vil kreve en relativt høy investering med en gang (~1MNok). Ved finansieringsløsningen ender vi opp med å betale omtrent 95kr/mnd/leilighet i 10år, og får dermed spredt det mer ut. Her er kostnad for årlig avregning og serviceavtale inkludert i prisen.

I tillegg til dette ser styret det som hensiktsmessig å installere energimålere i hver blokk, slik at vi får konkret data på hvor eventuelle energisluk er og kan vurdere tiltak deretter. 


 

 

Forslag til vedtak:

Styret gis mandat til å inngå avtale om individuell radiatormåling i hver leilighet med ISTA, samt montasje av energimålere i hver blokk for å få bedre kontroll på energiforbruket i sameiet.

Under er det vist noen regneeksempler på mulig kostnadsbesparelse ved ulike energipriser og energibesparelse. Både Techem og Ista har referanser som kan skilte med opptil 30% besparelse.


Bilde av en radiatormåler.

Ingen beskrivelse er tilgjengelig.

 

 

Skissen viser en enkel sammenlikning av to leiligheter. Den ene er endeleilighet, mens den andre er en leilighet med to naboer. Dette er en veldig teoretisk beregning, men er utarbeidet for å belyse problemstillingen med brøkfordeling av kostnader.

Bortsett fra lengde av yttervegg og antall kvadratmeter vinduer, er resterende parametere (areal, U-verdier, etasjehøyder m.m) identiske.

Resultatene viser at en endeleilighet har betydelig høyere varmebehov ved dimensjonerende temperatur, enn leiligheten som er pakket inn. Dette er naturlig, ettersom hovedtapet i eldre bygg vil skje gjennom gamle og dårlig isolerte yttervegger, samt vinduer (spesielt hvis vinduene er gamle). Slik fordelingen av varmeregningen er i dag, betaler disse to leilighetene det samme for varmen sin. Dette til tross for at endeleiligheten vil ha et høyere forbruk for å holde samme temperatur som den i midten.

Med radiatormålere vil begge leilighetene få en riktigere regning basert på forbruket sitt. Dette vil antagelig bety at endeleilighetene må betale mer, og midtleilighetene mindre. Det er dog ikke satt i stein, ettersom romtemperatur vil spille en stor rolle. Hvis du liker å ha det godt og varmt (f.eks 23°C), vil dette også spille inn og bidra til å øke regningen din. Det motsatte vil også stemme om du foretrekker det litt kjøligere enn snittet. Du har med andre ord større innflytelse på egen regning enn du har i dag, ettersom storforbrukerne også vil ta en større del av regningen. Det vil være mulig å følge med på forbruk ved hjelp av en app.

I praksis vil det bli liten endring for beboere. Mellom avregninger (som kun er en gang i året), vil det fortsatt benyttes brøkfordeling, men forskjellen er at man en gang i året vil få en tilbakebetaling eller en tilleggsregning basert på eget forbruk.

Fordelingen vil dog ikke være 100% forbruksbasert. Det er per i dag ikke mulig å måle varmtvannsforbruket til den enkelte leilighet, og dette vil være svært inngripende og dyrt å få gjennomført. Omtrentlig 20-25% av totalen er knyttet til oppvarming av tappevann. I tillegg har vi et ukjent tap mellom byggene våre. 

Beregningen vil da bli som følger:

Tap i nett avregnes med brøk

Tappevann avregnes med brøk

Varmeforbruk avregnes med radiatormålere.

Samlet vil dette utgjøre fjernvarmeposten i felleskostnadene. 

 

Ofte stilte spørsmål (link til ISTA sin side):

https://www.ista.com/no/informasjon/ofte-stilte-spoersmaal/ 

 

Rapporter for de spesielt interesserte:

https://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2019/eksternrapport2019_48.pdf

https://www.nve.no/media/17911/vurderinger-av-kostnader-og-nyttevirkninger-ved-individuell-maaling-av-varme-og-kjoeling.pdf



21 Kommentarer